I en verden hvor man ofte måler seg opp mot hverandre, det er alltid et jag om å være best, en leder som jager etter stadig nye og bedre resultater, en supporter som forventer at man går for å vinne. Dette kommer aldri til å ta slutt. Ser bare som en liten ting som jeg og min tvillingbror gjorde hjemme i jula. Vi satt hjemme og begynte å se gjennom noen bøker som var skrevet om oss når vi ble født, allerede her slo konkurranseinstinktet inn. Hvem gikk først? Hvem smilte først? Hvem pratet først? Så gikk dette videre til, hvem var den beste av oss under KM finalen for smågutter? Når alle på tribunen på Idrettsheia fikk se tvillingene kjefte på hverandre. Jeg og min tvillingbror Rune har et stort vinnerinstinkt, men vi er ikke de eneste.
Det store spørsmålet er hvordan skal man håndtere slike situasjoner og forventinger? Gjennom mine år innen næringslivet og idretten så er dette to arenaer som i utgangspunktet er veldig likt, vi stiller alle store krav og sånn vil det fortsette å være.
I en bedrift setter vi opp et budsjett og strategi for hvordan vi skal nå disse målene, så handler det å jobbe sammen for å nå dem. Uansett stilling man har, direktør, leder, selger, servitør osv. så er vi avhengig av at hjulet går rundt for at man skal lykkes, for i en bedrift er vi alle avhengig av et godt miljø, gode kollegaer, lønnen kommer når den skal osv.
Dette skaper noe av holdningene vi har, klarer man alltid å være litt på forskudd, så vil man også være litt nærmere det å vinne.
Jeg har opplevd mye i løpet av mine få år i næringslivet og fått mange muligheter, dette kom ikke gratis, men en ting skal være sikkert, hadde det ikke vært for familie, venner, kollegaer, medspillere, kunder og andre jeg har truffet på veien, ville dette aldri ha skjedd. Husk en ting, ta hånd om disse personene!
Innen fotball er det akkurat det samme, vi har en tabell og en strategi for hvordan man skal nå den plasseringen man setter som et mål. Og hvordan når man disse? Jo, spillere, foreldre, venner, trenere, ledere, fysio osv. vil også være avhengig av at hjulet går rundt. At man på et lag rykker opp, får toppscorer, vinner en kamp, så har vi alle vært avhengig av at noen har hjulpet oss.
Selv om mange ser på Ole Einar Bjørndalen som en av de største, som har vunnet så å si alt. Så er det en ting som er sikker, han hadde ikke klart dette uten foreldrene, vennene, trenerne osv.
Vi er alle, avhengig av noen, for å lykkes!
Vinnere, vinner aldri alene!
Ronny Repvik
Daglig leder Personalhuset Tromsø
Hovedtrener Fløya A - lag |
