Forberedelsene til EM i Finland har foregått over mange uker både i Oslo og i Åsgårdstrand.
- Føler du at laget er godt forberedt?
Ja vi har vært samlet siden 27. Juli, noe som er rimelig mange samlingsdøgn til Landslaget å være. Vi har jobbet svært godt hele veien og vært nøye med kvalitet i alt fra oppvarming, pasningsøvelser til nedjogg og uttøying. I tillegg har trenerne planlagt opplegget i detalj både med tanke på formtopping og hva vi skal øve på for å utnytte kvalitetene i laget best mulig. Om vi ikke når langt så skal det i alle fall ikke stå på forberedelsene=)
- Når man er samlet så lenge vil ikke det bli slitasje i gruppen underveis?
Jo det har jo vært snakk om frykten for den berømte brakkesyka. Den har trenerne imidlertid også tatt hensyn til. De to første ukene vi var samla bodde vi hos venner og bekjente i Oslo, og var kun samla med landslaget for å trene. De som kom fra Oslo-området kunne altså bo hjemme. I tillegg har vi fått fri i helgene til å gjøre det vi har hatt lyst til. Når opplegget ikke blir så strengt, og vi har mulighet til å omgås andre personer som ikke er med på laget, hjelper det mye på. I tillegg må det sies at jeg absolutt ikke har sett snurten av den brakkesyka. Jeg synes miljøet er helt topp på landslaget. Det er mange ulike karakterer og personligheter som er mixet sammen og som kommer godt overens. Dessuten er jeg så heldig å få bo med verdens beste roomie, Runa. Det hjelper mye på lange samlinger å ha noen man kjenner veldig godt.
- Har oppkjøringen vært optimal for deg?
Jeg tror faktisk at oppkjøringen har passet meg veldig bra. Hvis jeg isolert sett skal se på formtopping inn mot dette mesterskapet, må jeg faktisk trekke frem det litt omstridte kampprogrammet i toppserien, der vi har hatt 2-3 kamper i uka. Noe som selvfølgelig resulterer i stor slitasje på spillergruppa og spillere både fysisk og mentalt. Men er det en positiv effekt av dette, så er det at kroppen venner seg til et tøft program, og overgangen til et intensivt mesterskap med tette kamper blir ikke like stor. I tillegg er jeg ganske ny i gruppa og har nytt godt av at vi har fått mange treninger sammen. Både for å lære meg øvelser som har vært kjent for andre, men også for å venne meg til et høyere tempo, og ikke minst at jeg har fått trent mye i sentral midtbane posisjon igjen.
- Er det store forskjeller på oppkjøringen til dette mesterskapet enn foran olympiske leker sist høst?
For min del har det vært ganske stor forskjell. OL i fjor var første gang jeg kom med på A-landslaget. Vi hadde en mye kortere pre-camp, og hadde andre spillere og dermed en spillestil som passet gruppa da. I og med at de fleste da hadde vært med en stund, terpet vi ikke like mye på samhandling og taktikk, og jeg opplevde at det var vanskeligere for meg som var ny. I tillegg var jeg jo egentlig mer for ”turist” å regne, i og med at jeg var reserve. Dermed ble oppholdet mer en fantastisk treningssamling der jeg bare kunne kjøre på med intensitet og egentrening, siden jeg visste jeg ikke skulle spille noen kamper. Denne oppkjøringa har jeg hatt mer fokus på å nå en toppform da kampene begynte.
- Har forstått at dere har arbeidet med nye formasjoner og at 4-4-2 er det som kommer til å bli mest brukt. Føler du at denne formasjonen passer deg som spiller?
Det passet meg egentlig veldig godt at trenerne hadde analysert det vi har gjort så langt, og funnet ut at vi passet best inn i denne formasjonen. Jeg føler egentlig jeg er en sentral midtbane, og med Ingvild Stensland som captain og bankers på sentralen, var det ikke mye rom for meg der. Når vi da har utvidet til to sentrale, er sjansene mine større for å få mer spilletid. Jeg føler at jeg får brukt mer av mine kvaliteter som sentral enn som indreløper, som er den plassen jeg konkurrerer om i et 4-3-3-system.
- Utfordringen med denne formasjonen er at variasjonen offensivt blir for liten. Synes du at spillergruppen klarer å få vist sine offensive kvaliteter med kun 2 spillere på topp?
Jeg føler at denne formasjonen ikke er en begrensning for de offensive kvalitetene. De gangene vi ikke får det til å stemme fremmover, er det andre ting som er årsaken. I 4-4-2 har vi alltid to gode midtbanespillere som er offensive av natur, i tillegg til to svært bevegelige spisser som ofte søker ut i rommet bak backene. Slik får vi utnyttet både ledige rom og spisskompetansen til enkeltspillere.
Mesterskapet går i Finland og våre naboer i øst er kjent for å kunne arrangere store idrettsarrangement.
- Hvordan trives laget der borte?
Vi trives godt. Vi er jo ikke er her for å utforske landet og byene. Vi får ikke sett så veldig mye mer enn hotellene og arenaer vi trener og spiller kamper på. Likevel har vi hatt noen timer med shopping, vært på kafeer og inspisert hoppbakken i Lahti fra høyeste punkt. Ellers går det mye i film, kabaler på PC, spill på itouchen og TV og sosiale sammenkomster i hotellgangene.
- Ut fra TV-bildene ser arenaene og fasilitetene helt topp ut. Stemmer det?
Ja, standarden på de arenaene vi har vært er høy. Det er noe annet enn det de fleste er vant med fra toppserien. Det som har imponert meg mest er kvaliteten på selve gressmatta, både på treningsfelt og arenaer. Det er så tett og kortklipt at man skulle trodd de har gått over for hand med neglesaks!
- Damefotballen har utviklet seg noe voldsomt de siste årene og fortrinnet vi hadde tidligere er ikke lengre tilstede. Hva tror du årsaken til dette er?
Norge var veldig tidlig ute med kvinnefotball, og med en større bredde enn mange andre land, var det også lettere å få en bedre topp. De siste årene har populariteten på jente- og damefotball skutt i været, også i andre land. Noe som har resultert i at det forspranget vi tidligere hvilte oss på, har skrumpet inn til ingenting. For å være helt i toppen av kvinnefotball i dag er man nødt til aktivt å gjøre en innsats for stadig vekk å legge til rette for forbedring både i topp og bredde. Enkelte andre land som for eksempel Frankrike, har egne fotballakademier som U-landslagsspillerne spiller på til hverdags, slik at de kan trene sammen nesten hele året. Dette er nok ikke en modell som ville funket i Norge, men det forklarer litt hvordan andre lag satser på damefotballen, og gir oss en forståelse av hvorfor det ikke lenger nytter å leve på gammel norsk heder og ære
- Vil vi noen gang får se damelaget til Norge på toppen av seierspallen igjen?
Det vil vi nok helt sikkert gjøre. Norge har lange og gode fotballtradisjoner, og den siste tiden har det blitt gjort noen grep for å forbedre damefotballen som etter hvert vil bære frukter. Ballbinge-generasjonen har allerede inntatt toppserien, kvaliteten og nivået på både 1. divisjonen og Toppserien har blitt høyere de siste årene. Klubbene drives mer profesjonelt. Det er mer fokus på talentutvikling. Og aldri før har bredden i norsk jente og damefotball vært større. Per dags dato er vi et rimelig nytt og ungt landslag med mange urutinerte spillere. Noe som kanskje ikke er det beste utgangspunktet for medalje i år, men et utrolig godt utgangspunkt for fremtidens seierspall!
