Etter forrige helgs opptur og en god treningsuke var vi klare til å kjempe for nye poeng i Bodø, men slik skulle det ikke gå. Vi begynte bra og rullet mange ganger opp på kant, både høyre og venstre side. Grand Bodø hadde ballen mest i første omgang ettersom de fikk et overtak på midtbanen, men uten at de skapte så mye. Jeg følte vi hadde god kontroll bakover, satte de flere ganger i offside og kunne selv gå på overganger da vi vant ballen. Et par sjanser fikk vi og etter 20 minutter rullet vi flott opp på venstre side og ballen havnet til slutt hos Lisa Marie K. Utland som satt den kontant i mål. Stillingen holdt seg til pause, men hva som skulle skje etter det var nok ingen forberedt på.

 

I 2. omgang var vi ikke på nett i det hele tatt og det var tydelig fra første spark på ballen. Vi var ikke aggressive nok, avstandene ble for store både mellom medspillere og til motspillere. Dermed ble det spede forsøkt fra en og en spiller, og det sier seg selv at det ikke går an på dette nivået. Fotball er og blir et lagspill og man må dra i samme retning. I det 58. minutt scoret Ingeborg Anette Norheim for Grand, mens resten av målene kom siste kvarteret. Det gjør det hele ekstra surt for det var masse av tid til å avgjøre kampen til vår fordel, men det var vi ærlig talt ikke i nærheten av å gjøre. Grands andre mål ble scoret av Anniken Jakobsen. På denne stillingen ble Charlotte Jakobsen, keeperen vår, skadet og ble kort tid etterpå byttet ut. Katrine Waage, som egentlig er utespiller, kom inn og kan ikke klandes for sluttresultatet.  De fikk litt senere to mål da vi blant annet hadde frispark fra nesten midt på banene. Ballen skulle slås rett fram, men der traff den en Grand spiller som kunne kjøre overgang på oss da vi stod med de fleste i deres 16meter. På overgangen klarte vi ikke å gjøre de rette trekkene så Grand-spilleren fikk komme alene med Waage. Siste målet var et langskudd på tampen av kampen da Waage ble stående litt ute fra målet. Hun kan ikke klandres for sluttresultatet. Det må vi andre ta på oss. 2. omgangen er desidert det dårligste vi har prestert på lenge, og det er ergelig ettersom vi følte vi hadde noe på gang de siste ukene.

 

Her er det bare å brette opp ermene og gå i seg selv. Vi må ta tak i det vi kan gjøre noe med, og det nærmeste er oss selv. Individet i laget må skinne gjennom med sin væremåte, positivitet og vise klart og tydelig hva hun vil. Da vil laget også få resultater.