Alt gikk som planlagt de første 15-20 minuttene. Vi trykket på og skapte flere store sjanser og etablerte spillet på deres banehalvdel og scoret 1 mål. Men det ble med det. For etter dette klarte vi ikke holde trykket oppe, og passningene ble for upressise, noe Kattem til slutt utnyttet og satte inn 1-1 med et stort takk.

 

Vi er svært avhengige av at det kollektive fungerer og risikoen med det er at når det ikke fungerer er fallhøyden veldig stor og vi blir svært dårlige. Vi ble gang på gang brutt på tur frem i banen og måtte jobbe hjemmover, noe som er svært tungt mentalt. Vi skapte ikke mange sjanser og hadde ikke mye spill å skryte av heller. Ingen i grønt hadde noe særlig å by på i en kamp som var preget av høyt temperament, mye stopp i spillet og et frustrasjonsnivå som bare bygde seg opp.

 

Det ble forsøkt med grep i fra benken og Camilla kom inn for Eline som ble flyttet lengre opp på banen, samt at Frantzen gikk ut på kant for Cathrine. Men til ingen nytte. Idag var en dag vi rett og slett ikke klarte å være i forkant og ha nok ro med ballen til å spille rundt på kantene.

 

Tilslutt endte det som det måtte gå. Kattem stanget inn 2-1, og årets dårligste prestasjon på hjemmebane var et faktum.

 

Nå har vi en kamp igjen i serien samt kvartfinalen i cupen før vi tar en etterlengtet pause fra det tøffe kampprogrammet vi har hatt i år. Vi lover å riste av oss gårsdagens skuffelse allerede i dag, så skal vi gjøre en helhjerta innsats for å hente hjem en seier i neste kamp mot Røa!