Etter en hele 7 dagers kampfri, noe som må sies å være svært uvanlig i årets kampoppsett, ble nok en runde ferdigspilt i Toppserien. På grunn av mange slitne bein og hoder hadde vi igjen brukt Trine Lises suksessoppskrift med fri dagen før kamp i forsøk på å samle litt overskudd. Dagen ble brukt til jobb for de fleste, mens andre så sitt snitt til å bedrive diverse kreftfremkallende aktiviteter under sola for å teste pigmenteringa. På kveldstid møttes vi i Ninas’ residens for grilling og dart.

Det skulle bli med den ene sommerdagen i Tromsø, da være brått slo om til regn på lørdag. Dagens motstander for grønntrøyene var Team – Strømmen, som var avhengige av 3 poeng for å henge med i gullkampen. I etterkant av forrige møte som endte 2-2, uttalte de på egen hjemmeside at Fløya rett og slett var et dårlig fotballag. Greit nok at de ankom Tromsø som favoritter, men med slike uttalelser blir de selvutnevnte superfavoritter…og dermed enda morsomere å spille mot.  

For i tillegg til at vi den siste tiden har fått øvd oss på å møte storfavoritter, har vi også klart å spille på oss selvtillit i en periode med flere gode prestasjoner. Dessuten har interne statistiske kilder kommet frem til at Fløya historisk sett har vist seg å være best på høstsesongen, og som sagt med kun èn dag sommer kom høsten relativt tidlig i år.

Da dommeren blåste i gang, tok kampen form på ikke helt uventet vis. Vi visste at Team-Strømmen er gode rettvendt i mellomrom, og pri en var å tette dette godt og få dem ut av rytmen, hvorpå vi skulle hagle løs på dem med overganger. I Camillas fravær var Eline flyttet ned i bakre rekke, og det var fra denne posisjonen hun skulle sende av gårde årets fineste assist. For etter en spektakulær gjenlegging fra skuldra til June, druser Eline til på halv volley med utsiden av høyreslegga, og prikker dermed ballen inn i bakrom mellom back og midtstopper…hvor det selvfølgelig kom flyvende en liten ”mål-trost”. Anni tok med ballen og plasserte den bak Bruserud på mesterlig vis. Selv om pasninga selvfølgelig var nøye planlagt fra Eline sin side, og Anni ofte befinner seg i det rette bakrommet, må vi innrømme at det hele skjedde så fort at det tok litt tid før det fikk opp for oss at vi hadde tatt ledelsen.

Det var nok ingen kamp der underholdningsverdien overgikk alle dimensjoner, siden det verken florerte av godt pasningsspill (bortsett fra Elines gjennombruddspasning), elegante finesser eller lekre kombinasjoner fra noen av lagene. Men det var mer en kamp som bestod av første- og andredueller. Kort sagt en krig. Etter hvert kom vi mer og mer inn i duellene og gjorde en solid defensiv kamp.

Eline hadde denne kampen helt lagt bort alle tanker om den interne scorings-konkurransen og ville heller pynte på assist-statistikken sin. For litt ut i andre omgang skulle hun igjen være nest sist på ballen da hun følsomt setter ut låret sitt da en TS-strømmen prøver å klarere, slik at den helt etter beregningen tar en skarp bue tilbake og lander rett i beina på Anneli som på ett eller annet vis (?) befant seg i bakrom og nå plutselig var alene med keeper. Hun rakk å bestemme seg og ombestemme seg 3 ganger for hvilket hjørne hun skulle skyte til, før hun plutselig hadde plassert ballene nede til høyre for keeper. 2-0 var et faktum. Og det var også den nye tatoveringa av en Puma-ball på innsiden av Elines lår.

TS ville ikke gi seg og jaktet fremdeles poengene og la om til ny formasjon med 3 bak for å ha flere spillere å rutte med fremmover. Det var likevel ikke dette som skulle gi utslaget for reduseringen. I stikkordsform kan vi beskrive det slik: Frispark. 25meter. Fløya. Bevisstløs. Pasning. HÆ? Mål? …Rett og slett flaut!

Med 2-1 allerede i boks, fikk vi etter hvert vår 3 sjanse, og det var kanskje rettferdig at vi bommet alene med keeper da det nesten hadde vært heslig å avslutte kampen med en uttelling på 100%. Men uansett, sist vi sjekket var det slik at 2-1 er nok i massevis for å vinne en kamp, for å ta 3 poeng, og ikke minst for å sende nok et topplag slukøret hjem fra nordens Paris. Og dermed har begrepet ”Fort Alfheim” begynt å få betydning også i Fløyaleiren.