ET SKRÅBLIKK PÅ RØA-JENTENE
Av Anneli Giske  
05.07.2009
 
Hvert år blir alle lag utfordret til å stille med en tekst til Røas kampprogram. Les vårt bidrag til dynamittjentene, og få litt innside-info om den egentlige oppskriften bak serieledernes suksess så langt..
-

I skrivende stund er alt ved det normale. Vi nordboere leser i dagbladet og hører på nyhetene at østlandsfolket sliter med noen ekstra centimeter snø, og at de faktisk må koste foran garderobedøra for å komme seg inn. Dynamittjentene er jo ikke akkurat for eskimoer å regne, så når de begynner å puste frostrøyk, rimen legger seg på den pudrete nesa, snøfnuggene gjør de maskaratunge øyevippene enda tyngre, og det Victoria’s secret-styla, blomsterduftende og slettetangfriserte håret stritter som en våt og forfrossen puddel under Gucci-pannebåndet, er ikke Røa-jentene i sitt ess. Da hjelper det ikke med vanter av alpakkaull fra Harrod’s engang! At de taper et par kamper i oppkjøringa fordi de heller velger å stå og holde rundt hverandre i midtsirkelen i frykt for å få neglesprett, lurer i alle fall ikke OSS til å tro at de ikke er å regne med for fult når serien starter. Slik har det jo vært i alle år.

Men som alltid. Dynamittjentene vet råd. Det ryktes nemlig at enkelte av spillerne har tatt konsekvensene av frosne tær og snøvinter og vært på privat precamp kombinert med veldedighetsarbeid i det finanskriserammede USA. I karakteristisk stil sprang de åtteminuttere nedover 5th Avenue og peste seg gjennom 45/15-trening med pauser innom fasjonable kaffebarer. Styrketreninga gjorde de unna ved å bære de overlessa Prada-veskene og Mall of America-posene sine. For ikke å nevne frekvenstreninga de fikk ved å dra gullkortet til pappa. Interne kilder har endelig røpet for oss hvordan spensttreninga foregikk, og uten å avsløre hemmeligheten helt kan vi nevne at blyant- og penaltesten er en sikkerstikker for gode resultater i all fremtid. Noen snakket om krisepakker til bankene, men vi velger å tro at deres vanvittige shoppelyst var den største enkeltfaktoren som skulle til for å få den Amerikanske økonomien på rett kjør igjen.

Vi må også få gratulere Geir som årets trener i 08. Han har vel ikke akkurat gjort gull av gråstein, siden utgangspunktet allerede bestod av noen springende perler, godt slipte diamanter samt et par erfarne klassespillere med DG-øredobber. Men at han er god å ha med på laget videre er det vel liten tvil om. Apropos trenere er vi i Fløya særdeles fornøyde med vårt splitter nye trenerteam som per dags dato består av Trine Lise, Trine Lise…og Trine Lise. De har mange gode diskusjoner innad i teamet, en del krangler og uenigheter må man regne med, men alt i alt synes vi at de utfyller hverandre godt.

Vi kan dessuten avsløre at nyervervelsene Elise og  Huse helst ønsket å komme til Tromsø og spille for oss, men vi fant de ikke gode nok… så det er fint dere gir dem en klubb å spille for. Som om landslagsspillere kan klare å spille seg inn i vår tropp liksom…tsss. Vi synes likevel det var noe som skurret da disse skrev under. Huse innehar jo den obligatoriske nøttebrune fargen..men Elise derimot? Hvordan i all verden har denne jenta kommet seg med på laget? Vi trodde at resten av opptakskravene for å komme inn i stallen var å være født og oppvokst på vestkanten,  bare ha endinger som slutter på –en, og ha fast båtplass på Blommenholm…men det er godt dere kan gjøre noen unntak. Apropos den oppbrukte og velkjente klisjebrunfargen som fremdeles regjerer hos vestkantjentene. Det er først i år det har gått opp for oss hvor gjennomført dette egentlig er i Røa da vi oppdaget at til og med Lars Buer satt og deiget seg med den verste solariumsvidde brunfargen OG med nyshava legger! Det må jo gjøres en liten innsats for å holde tritt med daglig leder!

Ønsker dere som alltid masse lykke til i sesongen. Gleder oss til å komme nedover og spise all den fantastiske frukten dere serverer i garderoben.

 

-